På hjemvei

Veien langs Eikesdalsvatnet går under bratte fjell i uendelig vakker natur

Nå kunne vi ønsket oss sol, men været var fint nok :)

Naturen er dramatisk nok selv i overskyet vær!

Her ser vi Mardalsfossen i det fjerne

Og litt nærmere...

Dette er kun nederste delen av fossen

Det går bomvei fra sørenden av Eikesdalsvatnet mot fossen,

og så går man en halv time helt frem til foten av fossen.

Vi får ha det til gode til en annen gang, gjerne i strålende solskinn.

Her kan du lese mer og se flere bilder

Mardalsfossen

Her begynner bomveien opp mot Aursjøen.

Veien krongler seg bratt oppover

På denne siden av fjellet er det faktisk autovern!

...iallfall stort sett :)

Det er også en fantastisk tunnel her, når vi kjører inn i den så sitter jeg ut mot kanten av fjellsiden....

Kølmørk og smal er tunnelen :)

Veien er hullete og bilen rister, så bildet ble veldig uklart

Tunnelen kommer ut igjen på samme siden av fjellet, bare litt lenger oppe og nå sitter jeg inn mot fjellveggen...

Legg merke til autovernet, det har fått skikkelig juling!

Gløtt av sol og imponerende fjell

Et stykke oppi stoppet vi for å se ned på elva Aura som renner langt der nede

Vel oppe på fjellet dukket jammen sola opp!

En del turister hadde stoppet opp akkurat her for å nyte solskinnet.

Straks etter kjørte vi inn i tåka igjen, så tett at vi måtte snegle oss frem mot demningen

Her kjører vi langs demningen

Her stoppet vi og spiste lunsj, været var bra - selvom sikten kunne vært litt bedre :)

Men du verden så flott det var her!

Men så lettet jammen tåka en stund og vi kunne nyte synet av fjellene

Flott landskap!

Så kom vi inn i tykk tåke igjen

Ned noen bratte svinger, og så ble sikten bedre 

Vel nede på Sunndalsøra

Høye fjell og vakre fosser

Vi fulgte elva Driva opp mot Oppdal og så var det bare strake veien hjem :)

Oppe på seteren var det tåke stort sett hele tiden, men vi fikk da glimt av de majestetiske fjellene også.

Og naturen er trolsk når den er innhyllet i tåke!

Det regnet ikke, bortsett fra ei natt og det gjorde jo ikke noe.

Vi bodde så flott i den koselige hytta vi lånte av søsteren min.

Hun hadde til og med dratt opp på seteren og fyrt opp til vi kom!

Jeg glemmer aldri hvor godt det duftet - tørr bjørkeved som knitret i peisen -

da er det godt å komme frem etter mange timer i bil...

Turen overgikk alle våre forventninger.

Tusen takk for oss!

Opp i tåkeheimen

Vi våknet til tåke, men vi var bestemte på tur!

Over brusende elver

Langs stupbratte fjellsider som gjemte seg i tåken



Langt dit inn skal vi - og vi følger elva innover

Der fremme ser vi fossen til venstre, den skal vi følge oppover.

Spennende!

Så begynner oppstigningen, heldigvis er stien vardet.

Etterhvert kommer vi opp i stadig tykkere tåke

Et  lite tre klamrer seg fast i bratte fjellet 

Dalen der nede blir stadig mer utydelig

Stien er bratt, glatt og ganske skummel

Men vi kom oss opp og snart er stigningen ganske slak

Vi følger elva oppover og sannelig møter vi ikke sauer

En fossekall likte å få selskap,

den stod på steinen hele tiden mens vi tok en kort rast og drakk vann

Så var vi oppe ved vannet, 364 høydemetre er unnagjort.

Vi så ikke mye av vannet, men det lille vi så var krystallklart. 

Husbond ville prøve fiskelykken

Jeg gikk på fotosafari

Bak denne "muren" lå jegerne og skjøt i gamle dager -

ja kanskje de gjør det nåtildags også. 

Det regnet ikke, men var temmelig fuktig av tåken

En gul blomst lyste opp i tåka

På kartet så vi at det ligger en bratt fjellside oppi her

Det ble dessverre ingen napp på fiskeren

Uten fisk ble det medbrakt lunsj i stedet,

det smakte godt med knekkebrød i hytteveggen. 

Så sjokolade til kaffen etterpå - bedre kan man ikke ha det!

Så gjensto bare hjemturen - ikke fritt for at jeg gruet meg.

Skumlere å gå ned fjellsiden når det er veldig bratt og sleipt.

Best å være nøye med hvor man setter foten her :)

Digre steiner midt i fjellsiden, med kikkhull

Og vips... så var vi nede ..

..eh..etter 1,5 timer og det kjentes i bena!

Jeg pustet lettet ut, og konstaterte at høydeskrekken min hadde fått enda en tøff utfordring

Deilig med hvile foran peisen

Vi var veldig fornøyde med turen og tar den om igjen en vakker solskinnsdag

Dagen før kom jeg over en liten røyskatt på setra

Den tittet opp av hullet sitt flere ganger mens jeg knipset i vei

Langhelg i Romsdal

Vi dro fra Trondheim til Romsdal og nå skulle vi endelig oppleve den spektakulære 
Aursjøveien som går fra Sunndalsøra til Eikesdal. 

Bomveien er 55 km lang og anbefales for folk som vil utfordre sin høydeskrekk...
Her snakker jeg av egen erfaring :)

Her svinger grusveien nesten helt rundt en diger "stein" og den har flere 180 graders hårnålssvinger.
Akkurat her er veien ganske bred, stort sett er veien veldig smal der den slynger seg oppover langs stup med vakre fosser!

Så er vi oppe og kan nyte synet av  fjell og vidder, må innrømme jeg pustet lettet ut!
Jeg var sjåfør denne dagen, vi kjørte Aursjøvegen hjem også, og da var det husbond sin tur :) 

Med fullt magasin er det 561 millioner m³ vann i Aursjøen

Demningen er et imponerende byggverk, nesten 1 km lang

 Til høyre nedenfor demningen går veien videre bortover fjellet før den slynger seg ned bratte fjellsider mot Eikesdal

Her ser vi tilbake mot demningen

Et dypt juv skjærer seg gjennom fjellandskapet og dypt nede i juvet renner elva Aura som munner ut i sørenden av Eikesdalsvatnet.

Trolsk landskap

Været er veldig skiftende, sola titter frem av og til

Elva Aura i fossefall ned fjellsiden. Veien var spennende nok ned fjellsidene her også. men mer om det i et senere blogginnlegg.

Kveldsol idet vi nærmer oss målet for turen, ei hytte på ei koselig seter!
Her starter bomveien opp til setra.